(Far, nå må du stå opp! - Jeg vil ut og leke...)
Tirsdagskveld - En innsats det stod respekt av
Kvelden og natta bar preg av knall hard jobbing, lite mat og snø...Mye snø... Dette førte til at gutta ble våt under jobbingen som altså varte til langt på natt. Men vi var nødt til å prioritere å få tak på igloene FØR vi kunne spise. Det var nemlig meldt uvær i går kveld, og så lenge vi ikke visste om eller når det kom, var vi nødt å prioritere dette. Når vi i tillegg mistet to mann før gutta hadde begynt å ta et spadetak, så ble det en kamp mot klokka og uværet. Men la det være sagt med en gang; Guttene viste en fantastisk innsats og holdning. Dere viste at det bor mye i dere - Dere var store... Igloene stod altså ferdig i 0100-tida i natt. (Se forrige innlegg) Onsdag - Fra himmel til helvete på kort tid
Vi våknet til en fantastisk morgen med strålende solskinn, knapt et vindpust. De første guttene var opp litt før klokka 0800. De fleste hadde sovet greit, men de lengtet likevel etter senga hjemme fikk jeg et inntrykk av.
Selv ble jeg vekt av "Laska" som tydeligvis var langt inne i drømmeland som lå og "voffet og boffet" i søvne.
Vi startet opp med noe som skulle vært en frokost. Mens gutta var i ferd med å rulle seg ut av soveposene sine, tente undertegnede opp bål slik at gutta kunne få varm drikke, evt. fylle opp "drytech-maten" sin med varmt vann. Men så langt kom vi ikke...Det begynte som en svak bris, men etterhvert kom snøføyka og slukket bålet flere ganger på kort tid...Vi klarte altså ikke å holde liv i bålet på grunn av kombinasjonen snø og vind.
Det ble så ille at vi var nødt å iverksette strakstiltak; Gutta måtte ned fra fjellet! Løpet av 30 minutter, så ble gutta, "Laska", deler av utstyr/pakninger hentet ned av to snøscootere. Nå ble det store spørsmålet om NSB ville vise storsinn å ta med gutta på de billettene de egentlig skulle bruke på torsdag. NSB sa det så bra; "Det går bra. Det skulle bare mangle.Dette handler om sikkerhet..."
Et spørsmål om sikkerhet - i teori og praksis
Det er noen ting vi ikke kan bestemme og styre over. En av disse er været. Med et så brått værskifte på så kort tid, så var det aldri noe spørsmål. Dette er noe av det vi har brukt mye tid på i forkant av denne ekskursjonen; Sikkerhet. Arnfinn og undertegnede tok derfor avgjørelsen nede ved stasjonen. Gutta skal ned - de skal sendes hjem. Arnfinn var helt klar på dette. Han hadde sett de siste værprognosene nede ved turistsenteret; De var ikke lovende. Det var meldt om enda verre vær. Derfor ble det bestemt av oss i fellesskap at dette var det eneste riktige i denne situasjonen; Med storm i kastene og ingen muligheter til å lage varm mat/bål, samt guttas våte ytterklær - Vi hadde ingen valg. Vi gambler ikke med menneskeliv...Som pedagogisk ansvarlig for denne ekskursjonen føler jeg litt vemod, men samtidig litt lettelse over de valgene som er blitt gjort; Synd at ekskursjonen ble sånn som den ble, men vi fikk i det minste ett døgn i iglo. Og ikke minst; Vi kommer helskinnet ned igjen.
Men en ting er sikkert; Gutta har fått erfaringer, minner og gleder. Til slutt, men ikke minst; Vi har fått kjenne hva naturen har å by på...
Arnfinn og Mats
(Undertegnede og "Laska" på treningstur...)
(Eneboligen vår...)
(Løpet av minutter...)
